Driver å sove var den enkle delen. Hennes kropp og sinn var blitt vant til den og den forventning og glede over møtet med hennes kjærlighet. Hennes kropp følte varm av lykke som hennes sinn begynte å drive inn i drømmer.

En jolting sjokk ryddet sin visjon. Det virket som om et øyeblikk var gått, men en måte hun visste hun hadde vært timer søvn. Hvor er Alexander? Da hun kjente dem. Hendene på skuldrene. En kropp som svever over henne. Bedervet ånde drivende inn i neseborene hennes. Det så ikke ut til høyre. Dette var ikke en drøm. Hun åpnet øynene til å se Thomas over henne.

Leppene kurvet i en nytelsessyke smil. "Carla, du handle så overrasket, sier han ytret seg på henne i en hes tone. Det syntes å matche hans status, som ble åpenbart til henne i distinkte fasthet følte mot hennes lår.

"Get. Off, "var alt hun kunne mønstre. Hvis Thomas forventet frykt, han kommer til å bli skuffet. Carla raseri kokte i en svært rask og svært usikre tempo.

"Ikke vær så bitch," mumlet han ned på henne, det siste ordet resonnere med en unik pang som matchet hennes følelser tilbake på kontoret til den aktuelle hendelsen. "Jeg vet du meg, fortsatte han, en hånd skli fra skulderen til kinnet.

Han hadde flere advarsler enn han fortjente allerede. Carla's muskler spent. Hun balled hennes nylig frigjorde hånden til en knyttneve. Før hun kan tenke, svingte hun. Lyden av knokene mot bein ringte med en sprekk. Thomas flippet ut av sengen, en strøm av blod overordnede gjennom luften.

"My nesen ropte han ut i skrekk. Hans kropp snublet på bakken og krabbet raskt på beina, en ny tone - sinne - som han ropte "Hva i helvete!"

Carla umiddelbare tanker allerede var på hennes hunder. De bør være barking. Ignorerer hans ord hun ropte: «Hva gjorde du med mine babyer!?"

"Jeg kastet en spell sove på dem og kastet dem ut igjen." Han lo av bekymring for henne, desperat å finne en svakhet i offeret sitt. Holder en hånd over nesen å stoppe blødningen, kom hans neste ord ut dempet. "Jeg er ansvarlig for å drepe dem nå. Hvordan våger du finne en veiv-"

En glødende skaftet lyset plutselig pisket ut på Thomas fra døren til Carla hus. Gnister og varme spraket langs akselen på den intense varmen forårsaket av kompresjon av luften. Bjelken traff Thomas i pannen, blåser en knyttneve-størrelse hull i hodet. Blod og hjerne materie sprutet mot veggen bak ham som han krøllet på gulvet.

Carla gispet i sjokk, ikke skrekk, spenner musklene griper henne som adrenalinet begynte å bølge gjennom henne. Den robed figur på døren var plutselig over henne, en hette maskering ansiktet hans fra henne. Hvordan kunne han flytte så fort?